Handelskostnader: hvordan kurtasje og for mye handel spiser avkastningen

Hver handel har to priser: den på sluttseddelen og den i gebyrene. Den første er stor og synlig; den andre er liten og nådeløs. Forskningen finner at den lille avgjør utfallet for flere porteføljer enn den store.

Studien med den uforglemmelige tittelen

Barber og Odean (2000) — Trading Is Hazardous to Your Wealth — analyserte 66,465 husholdninger hos en stor lavprismegler fra 1991 til 1996. Husholdningene omsatte i gjennomsnitt 75% av porteføljen årlig, og de mest aggressive langt mer. Sortert i fem like store grupper etter omsetning fikk den mest aktive femdelen en årlig nettoavkastning på 11.4%, mens markedet ga 17.9%. Gapet på seks og et halvt prosentpoeng i året skyldtes ikke elendige aksjevalg — bruttoavkastningen var nokså ordinær — men bompengene ved å krysse veien så ofte: kurtasje og kjøps- og salgsspreader.

To redelige forbehold. Dataene er fra før kurtasjefrie meglere, så den eksplisitte gebyrdelen er mindre i dag. Spreader, økonomien rundt betaling for ordreflyt og skatter består likevel, og studiens dypere resultat handlet om omsetning, ikke prislisten. Studien beskriver dessuten gjennomsnitt i en stor befolkning; den kan ikke si hva kostnadene gjorde for én bestemt handler.

Matematikken, som ikke har endret seg

Det som gjør kostnadene brutale, er at de er sikre og får en sammensatt virkning over tid, mens gevinster verken er sikre eller sikkert får vokse videre. Tre påstander som følger direkte av regnestykket:

1. Kostnader hever nullpunktkursen før noe har skjedd. Kjøp 100 aksjer til $50 med $5 i kurtasje hver vei, så er kursen for nullresultat $50.10 — aksjen må stige 0.2% for at du skal ha oppnådd ingenting. Hvert nytt kjøp fulgt av et salg stiller opp den samme terskelen igjen. Femti slike handler i året med 0.2% i kostnad gir en årlig motvind på ~10%, som omtrent tilsvarer gapet Barber og Odean målte.
2. Kostnader reduserer grunnlaget for rentes rente. En årlig kostnadsbelastning på 1% koster ikke 1% av sluttformuen — over 30 år med 7% vekst koster den omtrent en firedel, fordi hver dollar som tas ut tidlig, også mister sin fremtidige rentes rente. CAGR-kalkulatoren gjør virkningen håndgripelig: Sammenlign 7% og 6% over 30 år, og se på sluttverdiene.
3. Samlet er aktiv handel et nullsumspill før kostnader og et minussumspill etter. Sharpe (1991) beviste dette på én side med regning: Den gjennomsnittlige aktivt forvaltede dollaren må tjene markedsavkastningen minus kostnadene sine, fordi alle dollarene til sammen er markedet. Individuelle utfall varierer; gjennomsnittet kan ikke det.

Å følge din egen kostnadsmåler

Posisjonskalkulatoren gir gebyrer egne inndata — fast beløp eller prosent, separat for kjøp og salg — nettopp for at kostnaden skal være synlig og ikke drukne i magefølelse. Legg inn en realistisk rekke handler med din faktiske kurtasjemodell, og sammenlign totalt investert med summen av aksjepostene: Differansen er det veien kostet. Sett så gebyrene til null og se nullpunktkursen og ROI flytte seg. Forskjellen mellom de to beregningene er ditt personlige Barber–Odean-tall, målt på din egen atferd.

Forskningsgrunnlaget sier ikke «handle aldri» — det kan det ikke, og det kan heller ikke vi. Det sier at måleren går uansett om handelen lykkes, og at den mest pålitelige forbedringen de fleste aktive handlere kan gjøre, ikke koster noe: færre og mer gjennomtenkte kjøp fulgt av salg.